Mennesker forandrer seg altid. Jeg trodde at kjæresten min er en og eneste, og at han er unik på alle mulige måter. Men vi blir voksne, alle sammen. Vi forandrer oss. Noen mener at disse forandringene er helt generelle, som foreksempel, at vi mister fysisk styrke, at vi blir mer rolige og passive, at vi tenker mer og gjør mindre og så videre. Men det er få som diskuterer hva egentlig følger psykisk med mennekser som holder på å bli gamle. To kjente kriser skjer i 20-årene og 40-årene hos menn, både med fokus på livet sitt – ”hva skal jeg gjøre?” og ”hva har jeg gjort?”, eller som jeg foretrekker ”Hvorfor har jeg ikke gjort noe?”. Flere følte det som er kanskje verst – at du ser på en person som ikke elsker deg lenger, du ser på en person som blir mer og mer tatt av problemene i livet hans (som kanskje ikke finnes i det hele tatt), mens du utvikler hat for denne personen du elsket… … og da kaller man det for ”en rolig oppløsning”.